Hvem har ikke drømt om å tilbringe årets mørkeste måneder på sandstrand badet i solskinn i Spania? Eller om slå å slå seg ned i en malerisk landsby, hvor man kan handle inn på det lokale markedet og snikksnakke med den imøtekommende lokalbefolkningen?
Dén drøm er Henrik Vilain og Ingo Schauser i full gang med å realisere. De har nettopp bygget sitt ultimate drømmehus i utkanten av en liten landsby syd for Granada. Her vil de gradvis tilbringe mer av deres tid, selv om de fortsatt regner med å i perioder stadig bo i Danmark, hvor de bor til daglig i dag.
Frøet til Henrik og Ingos kjærlighet til Spania ble sådd for 25 år siden. Men det var ikke bare Spania, de den gang kastet deres kjærlighet på ...
“For 25 år siden vandret Ingo og jeg sammen i Sierra Nevada," forteller Henrik, "og der forelsket vi oss - både i hverandre, i naturen og sivilisasjonen. Den erindring har nok ligget og ulmet - for Spania rommet også noe mer, som vi også gjerne ville kunne ta del i!”
Les om Ingo og Henriks reise fra drøm til virkelighet og bli inspirert til hvordan du kan gjøre dem kunsten etter.
Paradis og drømmehus
Hvorfor falt valget så nettopp på den boligen?
“For tre år siden, mens vi var bosatt i Sydfrankrike, kjørte vi rundt og kikket på hus cirka hundre kilometer øst for Malaga. Det var i første omgang ikke i tankene våre at vi skulle bygge nytt, men vi ble ganske hurtig klar over at den labyrintiske og lavloftede sjarme ved et spansk landsbyhus ikke var det vi ville ha."
"En spansk eiendomsmegler viste oss så en 3000 kvadratmeter stor plantasjetomt i landsbyen Melegís, i dalen Valle de Lecrin litt syd for Granada. Den hadde en helt enestående utsikt og de skjønneste gamle sitrus- og oliventrær - og straks var vi i gang med å både tenke på og tegne det som så skulle bli til ‘Finca da Capo’. Huset skulle bygges på restene etter en eldre cortijo [en bygning brukt til innkvartering av arbeidere i landbruket], som loven krever, at vi skulle bruke som grunnmål."
Den gamle cortijo er nå omgjort til en moderne drømmebolig på 180 kvadratmeter, både med takterrasse og utekjøkken. Det er et helt eventyrlig hus med god takhøyde, 10 dobbeltdører mot hagen og en bred balkong i hele husets lengde.
Første etasje består i tillegg til kjøkkenet av et stort værelse utsmykket med en peis i marmor og et stort forgylt italiensk speil. En skulpturell trapp slynger seg opp i hele husets høyde - og nettopp denne trappen har en helt spesiell betydning for Henrik og Ingo: "Vi har arbeidet mye med trappen, for vi ville gjerne skape referanser tilbake i arkitekturhistorien og samtidig gi den et moderne uttrykk."
Utsikten fra takterrassen over eiendommen, svømmebassenget og landskapet er helt enestående! Med tiden vil det nedre stykket av eiendommen bli omdannet til en frodig kjøkkenhave omgitt av de gamle sitrus- og oliventrær, så det alltid er tilgang til friske råvarer i kjøkkenet. En fantastisk detalj er, at hagen vannes med vann fra fjellene, som føres gjennom de vannkanalene maurerne i sin tid etablerte.
En jungel av regler
Hvordan har selve byggeprosessen vært?
“Jungelen av regler og prosedyrer har vært overveldende! Det er riktig mange krav og regulasjoner når man bygger i et landområde. Heldigvis fikk vi hurtig kontakt med en utenlandsk arkitekt, som bor i området, og som har fungert som byggeleder. Vi har selv skissert for ham det hus vi ønsket oss, og han har så rentegnet og konstruert huset for oss teknisk. Han har også ivaretatt alle funksjoner i forbindelse med byggeriet, som for eksempel å innsende alle søknader, legge arbeidsoppgavene ut på anbud samt styre prosjektets faser."
"Vi har selv vært i Spania hver måned, og takket være Skype har vi kunnet følge med i prosessen og avklare mange detaljer på avstand. Alle håndverkere har vært lokale, noe som gjør at huset etterfølgende lettere kan vedlikeholdes, og de har virkelig vært dyktige! Å lære dem å kjenne har dessuten gjort det enklere for oss å bli integrert i lokalsamfunnet.”
Har dere et godt råd til andre som overveier å bygge et hus i Spania?
“Det har vært avgjørende at arkitekten er lokalt kjent og snakker spansk. Alt foregår på spansk, og en grunnleggende forståelse for kulturen er viktig for at byggeprosjektet bokstavelig talt kommer i hus. Den ene av oss snakker flytende spansk, og det har i sluttfasen gjort det mulig å overta ledelsen av de siste arbeidsoppgavene.
En ting vi kjempet med som noe av det siste, var tilslutningen til den lokale vannforsyningen. Problemet var at ingen på rådhuset tilsynelatende visste hvor vannet løper, eller hvem som skal betale. Hvordan - med hvilke ord og grad av tålmodighet - når man lengst i en slik situasjon? Det krever både språklige og kulturelle ferdigheter!”
Det lille lokalsamfunnet
Hvordan er de lokale innbyggerne og deres daglige dag?
“De lokale er generelt milde og vennlige. De er vel typisk landarbeidere, og de fleste har en meget tradisjonell livsstil. Det er helt alminnelig å se en eldre kvinne på gaten i sort ullskjørt og tøfler, mens mennene - mer eller mindre tannløse - ofte sitter på en benk og snakker eller møtes på en av de lokale barerne til en brandy allerede fra morgenstunden av. Mange driver formentlig stadig små landbruk i dalen - og der er enklest adgang med muldyr!"
"Men det er også i ferd med å skje en avrunding av en kulturell epoke, og det skjer en bevegelse fra land til by: De unge utdanner seg i de større byene, hus settes til salg og så videre. Så flettet inn i alt det tradisjonelle samfunnet ses en etterhånden større gruppe av utlendinger - og da fortrinnsvis briter. Vi har knyttet vennskap til flere av de fastboende utlendingene, og de lokale håndverkerne er veldig imøtekommende. De har tatt deres oppgaver meget seriøst i forbindelse med å få gjennomført byggeprosjektet.
Områdets landsbyer har et fint handelsliv. Vår landsby, Melegis, har for eksempel to kafeer og restauranter, flere kjøpmenn, bakere, posthus og bank. Ut over dette kjører handlende rundt med brød, frukt, grønnsaker, kjøtt og fisk hver dag. Og i landsbyen Talara er det en slakter, hvor man betjenes av en mor og tre døtre! For to år siden åpnet det et stort spansk supermarked i dalen, Mercadona, så det er veldig enkelt å gjøre alle sine innkjøp, men utviklingen må selvfølgelig være hard med tanke på de små lokale forretningene.”
Spanias magi
Hva er det beste ved å bo i Spania?
“En av de helt avgjørende årsakene til å bygge hus i Spania er selvfølgelig klimaet - og så den kulturelle rikdommen. Ut over dette har det også vært viktig for oss å finne et vakkert og variert landskap. Omkring Valle de Lecrin strekker det seg et bølgende landskap som skaper assosiasjoner til både Firenze og Perugia. Der er det gode muligheter for å ta til kysten for å bade, vandre enten i fjellene eller de frodige dalene, eller man kan stå på ski i Sierra Nevada. Hver måned har sin farge og duft, for eksempel mandlenes sødmefylte, rosa poesi i februar, sitrustrærnes overveldende duft i april, eller kirsebærene i mai.”
Å skape seg sin egen drømmebolig i Spania er litt av en reise, men med de riktige folkene med på prosjektet er det likevel en drøm som alle kan få oppfylt.
Går du selv med tanker om å slå deg ned i Spania er det et par råd du kan ta med deg fra Henrik og Ingos historie:
- Hvis du ikke selv snakker spansk er det en god idé å alliere seg med en som kan.
- Ansett lokale håndverkere og andre som har lokale kontakter og kjenner til skikk og bruk i området.
- Følg prosessen fysisk eller virtuelt, så du bevarer følingen med prosjektet og unngår overraskelser.
Nysgjerrig på mer?
Er du interessert i å høre mer om byggeprosjektet og drømmehuset? Eller kunne du kanskje tenke deg å leie Finca da Capo i ferien? Så kontakt Henrik og Ingo på fincadacapo@gmail.com.