Takket være popgruppen Los Del Rios og deres suksessfulle hit i begynnelsen av 1990-tallet, er kvarteret La Macarena nok det mest kjente (i betydningen "mest hørt om") kvarteret i Sevilla. Selv om forbindelsen mellom sangen og stedet nok heller er forsvinnende liten.
Macarena er et populært pikenavn i Sevilla, mye på grunn av det lokale religiøse symbolet, La Virgen de la Esperanza de Macarena ( Håpets Jomfru), som er en av de figurene som vises under opptogene under Semana Santa (påskeuken).
Navnets opprinnelse er ikke helt klarlagt, men det kan opprinnelig være en avledning fra navnet Marcarisuena, som var en datter av Hercules, som sies å være en byens grunnleggere. Hennes navn skal stamme fra det greske ordet “makarios” som betyr glad og lykkelig. Macarena kan også stamme fra en bestemt Macarius, som antas å ha vært en lokal romersk godseier, eller det kan være en variant av navnet Bab-al-Makrin som opprinnelig var det arabiske navnet på den nordlige porten i den gamle arabiske muren i Sevilla. I dag er denne porten imidlertid omdøpt til Puerta de la Macarena.
La Macarena utgjør den nordøstlige fjerdedelen av casco antiguo, (den gamle bydelen), og er avgrenset mot vest av Calle Feria, mot syd av Calle Escuelas Pías, og mot øst av den indre ringveien som går like utenfor den gamle bymuren. Denne muren ble bygget i det tolvte århundre av Almohadene, som var det siste dynastiet av mauriske herskere i Sevilla, med det formål å skille byen fra de fruktplantasjene og gartneriene som lå nord for den gamle byen.
Opprinnelig omkranset muren hele den gamle bydelen, og den må ha vært et imponerende syn for de tilreisende. Gå gjennom Puerta de la Macarena og få en følelse av hvordan de tilreisende ble mottatt av Sevilla. I dag er det kun noen få deler tilbake omkring Puerta de la Macarena og et litt lengre stykke som går langs ringveien i sydøstlig retning. Resten ble dessverre revet ned i forbindelse med utvikling og utvidelsen av Sevillas gamle sentrum.
Dessverre har urbaniseringen også her gjort sitt inntog bak murene, hvor en konstant stigende befolkningstilvekst har presset på for flere boliger på alt for liten plass. I La Macarena ble muren imidlertid ikke revet ned, og resultatet ble derfor at det ble bygget svært tett, og kvarteret ble det minst tiltrekkende området å bo i i Sevilla og var sågar på et tidspunkt det fattigste slumkvarteret i hele Spania. Det er området heldigvis ikke lenger og det finnes heller ikke lenger spor etter denne dystre fortiden.
Den berømte statuen av La Virgen de la Esperanza de Macarena (Håpets Jomfru) står i La Macarena Basilica, som ble bygget i 1940-årene spesielt til dette formålet. I dag er den helt sentral i en av de mest populære opptogene i påsken. Dette opptoget finner sted i de tidlige morgentimene Langfredag, hvor enorme skarer hyller Jomfruen på sin vei gjennom byen.
Disse store opptogene med figurer av Jomfruen og Kristus svaiende på deres plattformer, samtidig som de blir båret gjennom gatene og hylles av den store menneskemengden kan for mange være en svært følelsesladet opplevelse. Selv om man ikke selv er religiøs, så er det bestemt verdt å se en eller flere av disse opptogene hvis man er i Sevilla i påsken.
Statuen av Jomfruen er i seg selv et verdifullt kunstverk som ble skapt i det 17. århundre av Pedro Roldán, eller av hans datter Luisa. At det ikke vites med sikkerhet skyldes at en kvinnelig kunstner var svært usedvanlig og ikke spesielt godt ansett på den tiden, så hvis hun stod bak var det best å holde det hemmelig.
Like utenfor Macarenaporten ligger Andalusias praktfulle parlamentsbygning. Dette imponerende byggverket er en av de største bygningene i byen. Det ble bygget i det 16. århundre som et hospital for kvinner og fikk det ikke fullt så enkle navnet: El Hospital de las Cinco Llagas de Nuestro Redentor (Hospitalet For Vår Frelsers Fem Sår). Til daglig ble det imidlertid bare kalt Hospital de la Sangre (Blodets Hospital).
Hospitalet var opprinnelig donert av Doña Catalina de Ribera y Mendoza, en svært velhavende og adelig kvinne fra Sevilla. Hennes sønn utvidet hospitalet til den imponerende bygningen som den er i dag og etterlot hele sin formue til driften. I tilleg til å behandle kvinner så ble også fattige menn behandlet her, og en del av hospitalet fungerte også som et hospice. I 1972 stengte hospitalet etter mer enn 400 års drift. Da Andalusia ble en selvstendig provins i 1986, ble den vakre bygningen renovert og ombygget til parlament for den nye provinsen.
Calle San Luis er La Macarenas opprinnelige hovedgate. Den starter ved Puerta de la Macarena, og går rett forbi Basilica de La Macarena og videre gjennom kvarteret ned til San Marcosplassen og kirken med samme navn, hvoretter gaten skifter navn til Calle Bustos Travera.
Tidligere het hele gaten Calle Real (Kongegaten), da det var den veien en rekke av de tidligere monarker benyttet for deres seremonielle inngang til byen. Således har både det katolske kongeparet Ferdinand og Isabella, deres sønn og arving Karl V på vei til sitt bryllup med prinsesse Isabella av Portugal på Reales Alcázar palasset i 1526 og Felipe IV ferdes i denne gaten.
Gatens navn ble endret til San Luis etter byggingen av Jesuit kirken San Luis de los Franceses i det tidlige 18. århundre, hvis barokke fasade betraktes som en av de beste i Europa. Kirken ligger cirka halvveis nede i gaten - like overfor Calle Duque Cornejo.
Kirkene San Gil, Santa Marina og San Marcos er alle bygget på steder hvor det tidligere lå moskeer, og det er fortsatt bevart noen av deres mauriske detaljer. Alle tre er vakre og bestemt et besøk verd. En annen beundringsverdig bygning på Calle San Luis er Pumarejo palasset. Det er bygget i det 18. århundre, hvor man samtidig anla plassen foran ved å rive ned adskillige boligblokker.
Selve palasset er i dag en beboelseseiendom, hvor man godt kan se de tidligere tidenes storhet, men bygningen trenger helt bestemt til en restaurering.
Calle Feria er La Macarenas viktigste handlegate med masser av små butikker og barer, som primært henvender seg til byens borgere og ikke så mye til byens turister. Gaten er oppkalt etter et nå nedlagt middelaldermarked som ble avholdt her i 1254, kort tid etter at de kristne hadde gjenerobret byen. Markedet ble skapt med det formål å puste nytt liv i økonomien i byen etter at mange av de mauriske innbyggerne forsvant. Det er til og med nevnt av Cervantes, forfatteren til Don Quixote, som en kort periode bodde i Sevilla.
El Jueves (Torsdagen) er angivelig det eldste kontinuerlige markedet i drift i Europa, da det kan dateres helt tilbake til 1200-tallet, etter Fernando 3. gjenerobret Sevilla. Det har imidlertid endret karakter flere ganger og har blant andet vært kjent som et marked for antikviteter. I dag er det en skjønn blanding av antikviteter og gjenbruksvarer, hvor det selges bøker, leketøy, tøy og stort sett alt mulig.
Det er 124 stander, og selgerne presenterer deres varer på små bord eller på tepper som ligger spredt ut på jorden. Markedet åpner klokken 07:00 og varer helt til klokken 15:00. Ta en tur rundt på standene eller nyt synet av markedet fra en av de nærliggende barene.
Litt lenger oppe i gaten ligger det eldste markedet for fødevarer i Sevilla, og også dette stammer helt tilbake fra middelalderen. Bygningen ligger litt inneklemt mellom Omnium Sanctorum kirken fra det 13. århundre og Algaba Palasset, som har en vakker indre gård i mudejar stil.
Markedet er lite og intimt og gir en reel følelse av å være et sted hvor de lokale kommer. Her er mengder av spennende og farverike friske produkter innenfor frisk frukt og grønt, kjøtt, frisk fisk og skalldyr. Slapp av etter en spennende tur på markedene på en av de lokale barene utenfor markedet og nyt en lekker tapa laget på frisk fisk. God fornøyelse!