Hver gang jeg reiser på ferie er noen av de tingene jeg ser frem til å slippe å koke, rydde eller vaske en hel uke. Noe av det jeg ser aller mest frem til på min årlige ferie på Costa Blanca, er maten.
Det spiller ingen rolle hvilken smak du har, for på Spanias Costa Blanca vrimler det av barer, kafeer og restauranter fra alle verdens hjørner, og det serveres ikke bare spanske retter. Men som ordtaket sier "Når man er i Roma, gjør man som romerne gjør", så vi tok en nærmere kikk på fem retter man bør prøve å smake når man er på ferie på Costa Blanca.
Det å nyte et godt måltid mat i ferien kan være litt av et eventyr, og mange av hotellene langs de spanske kystene tilbyr en god blanding av både spanske og internasjonale retter, noe som reflekterer det kosmopolitiske klientellet som pleier å legge det årlige ferieoppholdet nettopp hit til solrike Spania.
Selv om du kanskje planlegger å tilbringe ferien på et hotell i år istedet for i en av våre mange ferieboliger i Spania, er det ingen grunn til ikke å ta turen ut i byen for å finne noen annerledes og gode spisesteder.
Vi tok noen dagers ferie i et av de populæreste områdene langs kysten, nemlig i Benidorm, hvor vi fant frem til fem forskjellige retter vi føler virkelig oppsummerer ikke bare den fantastiske østkysten, men hele dette flotte og uforglemmelige landet.
Dag en: Engelsk mat!
På grunn av det store antall englendere som gjennom årene har flyttet til denne delen av Spania, finnes det rikelig med muligheter for å få seg et skikkelig engelsk måltid med alt hva det innebærer. Dog bør det understrekes at det stort sett kun gjelder steder som enten eies eller drives av englendere, og man skal ikke så veldig langt utenfor feriestedene før det strakt blir betydelig vanskeligere. Eksempelvis kan man reise noe lenger nord til den regionale hovedstaden Valencia, og her vil selv den mest lokalkjente slite med å finne engelske retter på menyen.
Så hvis du våkner en morgen og føler for en full engelsk frokost eller en godt grilles middag, pai og puddinger, er det ikke langt å gå for å finne et sted hvor dette er tilgjengelig.
Selvfølgelig er det nærliggende å innta frokosten på hotellet hvis man har valgt å bo på et slikt, spesielt hvis man ønsker en myk start på dagen, men når det nærmer seg lunsj, anbefales det på det varmeste å kikke litt rundt i nabolaget for å se hva som byr seg. Du vil garantert finne kulinariske høydepunkter i en av de mange hyggelige restaurantene rundt deg.
Hvis du derimot insisterer på å få fisken som i nordeuropa, kan du nok få både britiske, nederlandske og tyske varianter, men hva er egentlig vitsen, når man nå en gang er i Spania.
Spanjolene spiser ikke bare annerledes mat enn oss, de spiser også til helt andre tider, og dagens hovedmåltid, "La Comida", eller "måltidet", som det heter i Spania, blir ofte servert allerede tidlig på ettermiddagen og ikke litt utpå kvelden som i Norge.
Lunsjen i Spania derimot, starter som regel ganske så nøyaktig klokken 14:00, og da mener jeg klokken 14:00. Hvilket betyr at skal du finne en god plass på en restaurant, spesielt i helgene, bør du møte opp senest en halv time før, ellers risikerer du å simpelthen ikke få deg et bord.
Dag to: En fin og mør biff!
Til tross for klager fra min tålmodige kone som mener at jeg liker kjøtt litt for mye, må jeg nok innrømme at ja, jeg liker en skikkelig god biff. Perfekt stekt og med alt det fancy tilbehøret man kan få dem servert med. Heldigvis er biff noe man finner i en eller form i de fleste restauranter i Spania, men ønsker man å finne noe litt annerledes i forhold til det sedvanlige, skal man trekke seg et godt stykke bort fra stranden og inn i de små bygater. Her holder biffene en helt annen kvalitet, og ikke minst pris.
Nå er det selvfølgelig ingenting i veien for å spise hva man har lyst til når man tross alt er på ferie, men jeg vil likevel anbefale å i det minste prøve noen av de lokale rettene mens man er i Spania. Hvem vet, kanskje du liker dem?
Etter to dager med store måltider, kombinert med julivarmen, og vi begynte å føle oss som et par sperreballonger, bestemte vi oss for å prøve et noe lettere måltid. Et som ikke ville falle like tungt i magen, eller lommeboken, og så skulle det gjerne være noe mindre "turistaktig".
Dag tre: Tapas
Tapas, denne tradisjonelle spanske retten består av små, lette porsjoner, og kan nytes til stort sett alle tidspunkt på dagen. De serveres hovedsakelig i nesten samtlige barer i Spania, men man kan også få dem i enkelte restauranter.
Tapas må ikke forvekles eller sammenlignes med et komplett måltid, da de tradisjonelt er små porsjoner som skal spises ofte istedet for mange på en gang.
Det finnes så mange varianter å velge blant, at med mindre man er særdeles eventyrlysten og spiser stort sett hva som helst, bør man lese seg opp litt på spanske matnavn før man reiser hjemmefra slik at man faktisk har en forståelse for hva som står på menyene. Husk også at spanjolene bruker fisk i en eller annen form i nesten all mat, rent bortsett fra i morgenkaffen.
De lokale har også en svært annerledes tilnærming til det å spise og drikke, og det er ikke sjelden man i sommermånedene opplever folk som sitter i de lokale barene og nyter sin frokost med enten et kaldt glass øl eller en flaske vin, allerede klokken 8:00 om morgenen.
Det å lage tapas er en kunst i seg selv, og hvis man virkelig vil lære å spise det på den "riktige" måten, skal man begynne med å bestille dem man synes ser gode ut. Deretter kan man spørre "Que hay dentro?", som betyr "hva er det i den?". Lykke til med fiskerettene.
Dag fire: Lekker spansk sjømat
Spania er berømt verden over for sitt store forbruk av stort sett alt mulig som havet har å by på, og både utvalg og kvalitet er kjent for å være av ypperste klasse. Derfor bestemte vi oss for å bruke den fjerde dagen til å se nærmere på noen av de mange restaurantene i den gamle bydelen, som alle har det til felles at de har sjømat på menyen.
Sjømaten oser av kvalitet, og så godt som alle råvarer som brukes er så ferske som det er mulig å få dem. Kun i svært sjeldne tilfeller kan man oppleve å få mat som enten er oppvarmet eller tilberedt av frosne råvarer, og det er ikke uvanlig at kokken selv handler inn dagens råvarer på vei til jobben om morgenen.
Både fisk og skalldyr (Pescados y mariscos) er godt representert i alle restaurantene langs kysten, og uansett om det er den fineste hummer du er ute etter, eller "Pescaditos con ensalada" (som er en liten hvit fritert fisk med salat), kan du alltid finne en restaurant som har minst en av disse på menyen.
Dag fem: Tradisjonell Paella.
Aller først, Paella uttales IKKE "pie-eller", det uttales "pajejja". Sånn! Bare så det er avklart.
Paella er nok den retten de fleste skandinaver forbinder med spansk cuisine, og er kanskje også den retten flest opplever som innfallsvinkel til det spanske kjøkkenets underfundigheter. Det er imidlertid en ting man bør være spesielt oppmerksom på, og det er det faktum at det er store kvalitetsmessige forskjeller fra sted til sted, og selv om paella kan være en fantastisk gastronomisk opplevelse ett sted, kan det være en skikkelig nedtur et annet. Derfor bør man lytte til de lokalkjente og gjerne gjøre noen undersøkelser på internett før man velger seg ut en restaurant man vil besøke. Både gode og dårlige rykter spres fort, så med litt enkelt forarbeid stiller man godt forberedt.
Her er et par ting du kanskje ikke visste om Spanias nasjonalrett paella.
Først og fremst får du ingen autentisk paella i turistområdene! Kanskje en noe skarp påstand, og selv om den "turistifiserte" varianten sikker nok kan smake både godt og mettende, er den som regel ikke laget med den pasjonen den ekte er. Skal man ha ekte paella, skal man til Albufera, området rundt Valencia.
Den ekte Valencianske paella består hovedsakelig av svært enkle ingredienser som hvit ris, grønne grønsaker, forskjellige typer kjøtt (hare, høne eller and), snegler, bønner og krydder. Entusiaster ser også helst at den er tilberedt i en stor pannegryte over åpen flamme, og vannet som brukes skal komme fra elven Turia.
Det finnes også en versjon basert på sort ris, ris som er farget med blekk fra blekksprut, og en annen variant for vegetarianere. Vær imidlertid oppmerksom på, at mange spanjoler synes vegetarisme er både mistenkelig og underlig, så selv om de påstår paellaen er ren vegetarisk, kan det likevel hende den inneholder for eksempel fisk i en eller annen form.
Tradisjonelt er paellaen tilberedt av hva arbeiderne hadde for hånden, og dette har gitt et bisart utslag i form av paella med alt fra vannrotter til svinetestikler i. Med mindre man er spesielt interessert i nye smaker eller svært entusiastisk matkritiker, anbefales det at man holder seg til en av de mest ordinære variantene. Vi for vår del, holder oss til de mer vestlige variantene man kan få på Costa Blanca.
Etter en uke med mye god mat og drikke er det kanskje på tide med en aldri så liten diett, men konklusjonen er klar. Velger du å legge ferien til Costa Blanca i år, er det lite sannsynlig du kommer til å gå rundt og være sulten. Velbekomme!